På den tiden kom Antiokos vanæret tilbake fra landet Persia.

About that time came Antiochus with dishonour out of the country of Persia

For han hadde gått inn i byen kalt Persepolis og forsøkt å plyndre tempelet og ta kontroll over byen; men folket stormet til for å forsvare seg med våpen og drev ham på flukt, slik at han vendte tilbake med skam etter å ha blitt jaget bort av innbyggerne.

For he had entered the city called Persepolis, and went about to rob the temple, and to hold the city; whereupon the multitude running to defend themselves with their weapons put them to flight; and so it happened, that Antiochus being put to flight of the inhabitants returned with shame.

Da han kom til Ekbatana, fikk han nyheten om hva som hadde skjedd med Nikanor og Timoteus.

Now when he came to Ecbatane, news was brought him what had happened unto Nicanor and Timotheus.

Fylt av raseri bestemte han seg for å hevne seg på jødene for den vanæren han hadde fått oppleve fra dem som fikk ham til å flykte. Han beordret derfor sin vognmann å kjøre uten stopp og fullføre reisen, mens Guds dom fulgte ham. For han hadde skrytt høyt om at han ville dra til Jerusalem og gjøre det til en felles gravplass for jødene.

Then swelling with anger. he thought to avenge upon the Jews the disgrace done unto him by those that made him flee. Therefore commanded he his chariotman to drive without ceasing, and to dispatch the journey, the judgment of GOd now following him. For he had spoken proudly in this sort, That he would come to Jerusalem and make it a common burying place of the Jews.

Men Herren over alt, Israels Gud, slo ham med en uhelbredelig og usynlig plage: for så snart han hadde sagt disse ordene, fikk han umiddelbart en ulidelig smerte i tarmene og forferdelige kvaler i innvollene.

But the Lord Almighty, the God of Isreal, smote him with an incurable and invisible plague: or as soon as he had spoken these words, a pain of the bowels that was remediless came upon him, and sore torments of the inner parts;

Og det med full rett, for han hadde pint andre menneskers tarmer med mange og rare plager.

And that most justly: for he had tormented other men's bowels with many and strange torments.

Men han sluttet ikke å skryte, og fylte med stolthet pustet han ut ild i sitt raseri mot jødene og beordret å haste videre med reisen. Men det hendte at han falt ut av vognen sin mens han ble fraktet med voldsom fart; slik at han falt så hardt at alle kroppsdelene ble fylt med store smerter.

Howbeit he nothing at all ceased from his bragging, but still was filled with pride, breathing out fire in his rage against the Jews, and commanding to haste the journey: but it came to pass that he fell down from his chariot, carried violently; so that having a sore fall, all the members of his body were much pained.

Og slik ble han, som ganske nylig mente han kunne befale bølgene i havet (så overmodig var han utover menneskets vilkår) og veie høye fjell i vektskålen, nå kastet i bakken og fraktet i en hestebåre, og på den måten viste han for alle Guds åpenbare makt.

And thus he that a little afore thought he might command the waves of the sea, (so proud was he beyond the condition of man) and weigh the high mountains in a balance, was now cast on the ground, and carried in an horselitter, shewing forth unto all the manifest power of God.

Så ormene steg opp fra denne onde mannens kropp, og mens han levde i sorg og smerte, falt kjøttet hans av, og hans stank var uutholdelig for hele hæren hans.

So that the worms rose up out of the body of this wicked man, and whiles he lived in sorrow and pain, his flesh fell away, and the filthiness of his smell was noisome to all his army.

Og denne mannen, som trodde han kunne nå stjernene i himmelen, kunne ingen bære for hans uutholdelige stank.

And the man, that thought a little afore he could reach to the stars of heaven, no man could endure to carry for his intolerable stink.

Derfor begynte han, rammet av plager, å gi slipp på sin store stolthet og innså seg selv gjennom Guds straff, mens smertene økte for hvert øyeblikk.

Here therefore, being plagued, he began to leave off his great pride, and to come to the knowledge of himself by the scourge of God, his pain increasing every moment.

Og da han selv ikke kunne utholde sin egen stank, sa han disse ordene: Det er rett å underkaste seg Gud, og at en dødelig mann ikke hovmodig skal tenke om seg selv som om han var Gud.

And when he himself could not abide his own smell, he said these words, It is meet to be subject unto God, and that a man that is mortal should not proudly think of himself if he were God.

Denne onde personen lovet også Herren, som ikke lenger ville ha nåde med ham, med disse ordene:

This wicked person vowed also unto the Lord, who now no more would have mercy upon him, saying thus,

At den hellige byen (som han hadde hastet for å ødelegge og gjøre til en felles gravplass) skulle han sette fri:

That the holy city (to the which he was going in haste to lay it even with the ground, and to make it a common buryingplace,) he would set at liberty:

Og med hensyn til jødene, som han hadde ansett som ikke verdige til å bli begravet, men å bli kastet ut med sine barn for å bli spist av fugler og ville dyr, ville han gjøre dem alle likestilte med innbyggerne i Athen:

And as touching the Jews, whom he had judged not worthy so much as to be buried, but to be cast out with their children to be devoured of the fowls and wild beasts, he would make them all equals to the citizens of Athens:

Og det hellige tempelet, som han tidligere hadde plyndret, ville han pryde med flotte gaver og gjenopprette alle de hellige karene med mange flere, og av sine egne inntekter dekke kostnadene knyttet til ofringene.

And the holy temple, which before he had spoiled, he would garnish with goodly gifts, and restore all the holy vessels with many more, and out of his own revenue defray the charges belonging to the sacrifices:

Ja, og han ville selv bli en jøde og reise over hele den befolkede verden og forkynne Guds makt.

Yea, and that also he would become a Jew himself, and go through all the world that was inhabited, and declare the power of God.

Men for alt dette ville ikke smertene hans opphøre, for Guds rettferdige dom hadde nådd ham: derfor i desperasjon over sin helse, skrev han til jødene et brev som følger, med formen av en bønn på denne måten:

But for all this his pains would not cease: for the just judgment of God was come upon him: therefore despairing of his health, he wrote unto the Jews the letter underwritten, containing the form of a supplication, after this manner:

Antiokos, konge og hersker, ønsker de gode jødene sine borgere stor glede, helse og velstand:

Antiochus, king and governor, to the good Jews his citizens wisheth much joy, health, and prosperity:

Om dere og barna deres har det bra, og deres saker er til deres tilfredshet, gir jeg stor takk til Gud, og har mitt håp i himmelen.

If ye and your children fare well, and your affairs be to your contentment, I give very great thanks to God, having my hope in heaven.

Når det gjelder meg selv, var jeg svak, ellers ville jeg ha husket vennlig deres ære og godhet da jeg vendte tilbake fra Persia, og rammet av en alvorlig sykdom, tenkte jeg det var nødvendig å bry seg om den allmenne sikkerheten for alle:

As for me, I was weak, or else I would have remembered kindly your honour and good will returning out of Persia, and being taken with a grievous disease, I thought it necessary to care for the common safety of all:

Jeg hadde ikke mistillit til min helse, men stor håp om å unnslippe denne sykdommen.

Not distrusting mine health, but having great hope to escape this sickness.

Men med tanke på at også min far, da han ledet en hær inn i de høye land, utnevnte en etterfølger,

But considering that even my father, at what time he led an army into the high countries. appointed a successor,

For at hvis noe uventet skulle skje, eller dersom det skulle komme urovekkende nyheter, skulle de i landet, som visste hvem staten var overlatt til, ikke bli urolige:

To the end that, if any thing fell out contrary to expectation, or if any tidings were brought that were grievous, they of the land, knowing to whom the state was left, might not be troubled:

Igjen, med tanke på at fyrstene som grenser inntil og er naboer til mitt rike venter på muligheter og forventer hva som skal skje, har jeg utnevnt min sønn Antiokos til konge, som jeg ofte har betrodd og anbefalt til mange av dere da jeg dro opp i de høye provinsene; til hvem jeg har skrevet slik:

Again, considering how that the princes that are borderers and neighbours unto my kingdom wait for opportunities, and expect what shall be the event. I have appointed my son Antiochus king, whom I often committed and commended unto many of you, when I went up into the high provinces; to whom I have written as followeth:

Derfor ber og anmoder jeg dere om å huske de velgjerninger jeg har gjort mot dere både generelt og spesielt, og at enhver mann fortsatt vil være trofast mot meg og min sønn.

Therefore I pray and request you to remember the benefits that I have done unto you generally, and in special, and that every man will be still faithful to me and my son.

For jeg er overbevist om at han, når han forstår mitt sinn, vil møte deres ønsker gunstig og vennlig.

For I am persuaded that he understanding my mind will favourably and graciously yield to your desires.

Slik led denne morderen og gudsbespotteren alvorlig, som han hadde behandlet andre menn, slik døde han en elendig død i et fremmed land i fjellene.

Thus the murderer and blasphemer having suffered most grievously, as he entreated other men, so died he a miserable death in a strange country in the mountains.

Og Filip, som ble oppfostret sammen med ham, førte hans kropp bort, som også fryktet sønnen til Antiokos og dro til Egypt til Ptolemeus Filometor.

And Philip, that was brought up with him, carried away his body, who also fearing the son of Antiochus went into Egypt to Ptolemeus Philometor.